Skoleferie:)

Barna er i lykkerus når det er skoleferie, gleden er nok ekstra stor hos dem som går på internat skole. Nå kan de endelig få treffe familien som de ikke har sett på 3mnd.

Men det er ikke bare barna som ser frem til skolefri, også lærere og norsk helsearbeider:) Eg drar til Nairobi på torsdag for å treffe min kusine Therese, som her en nese mitt fjese. Til helgen kommer min fantstiske venninne Anita med sin kule søster på besøk. Alle vi drar på safari til Maasai Mara, og videre etter det går ferden til Mombasa hvor vi skal nyte strand og sol - alle hjerter gleder seg:) Når de drar hjem igjen, kommer en ny god gjeng på besøk - Bente, Bjørg og Mattias:) Det skal bli så deilig å se mine norske venner igjen!!! Siste uken av ferien min kommer eg til å dra til Uganda og Kampala for å treffe venner gjennom Fredskorpset.

Til mine trofaste følgere; eg skal prøve å legge inn oppdateringer underveis, men det blir nok ikke bilder i første omgang...

Vidunderlige Afrika....

"Solen er snart nede nå. Den er på vei til Amerika. Svær som en kjempe appelsin av det søteste slaget. Rødere og rødere. Så er den borte, og himmelen gløder i oransje. Skjorten er ikke lenger et klebrig klede. Her, i dette lidelsens kontinent, sitter det menn å snakker om løver, her fins kvinner som kan bære 25liter vann på hodet uten å søle, sjåfører som får bilvrak til å gå. Her fins folk som sier "no problem" når alt har mislykkes. Dette er den verden hvor menneskene ser deg rett i øynene og vil vite hvem du er. Hvor alle vil være venner og kaller hverandre brødre og søstre. Et dampende kontinent med rød jord og sterke mennesker. Den fysiske kraft, atletene, dronningene, fargene, leppene, tennene. Tålmodigheten som ikke tar slutt, samholdet, utholdenheten. Evenen til å tåle". (utdrag fra boken "Mor Afrika" av journalisten Tomm Kristiansen)



Samhold:)

A Brother from Another Mother

En ny verdensborger:) Dette er 3timer gamle Brian, han er nr 7 i søskenflokken. Han ble født på helsestasjonen her i Sigowet. Her fødes det gjennomsnittlig ett barn annen hver dag. Men det er fremdeles mange mødre som velger å føde hjemme, de har ikke penger til å føde her - det koster 8kr. Noen velger å føde her selvom de ikke har penger, men de stikker av om natten uten å betale. De dagene eg er på helsestasjonen så spørr eg alltid om det har vært noen nye fødsler, sånn at eg kan få se disse små miraklene. For det er ganske fantastisk at dette går som oftest bra, selv med en helsestasjon som ville vært nedlagt hjemme i Norge...

De litt eldre søstrene passer som oftest småsøskene sine ved å feste de på ryggen i ett sjal eller pledd, ganske fasinerende

Grådig Greit med Geit

Når det er fest i Kenya slaktes, grilles og spises en geit. Når det skulle være avslutningsfest for noen svenske gutter som vi har blitt kjent med, var det på sin plass at en geit måtte bøte med livet - vi fikk med oss hele «sermoninen».

Eg må advare at i dette innslaget kan enkelte bilder oppfattes støtende og voldsomme for noen. For dere andre som synes dette er gode greier, kan glede seg til eg skal vise hele slaktingen på film når eg kommer hjem og vi skal ha fest:)
Markus var den barske av oss og var med på selve slaktingen, det var han som kuttet over strupen og drepte geiten!!!

Hjeeeeeelp!!!

Ett godt sidestykke klar for grillings

Så barsk var eg

Innvoller. De koker suppe på tarmene, eg ble utfordret til å smake men takket høflig nei - Oscar spiste en hel skål med magetarmsuppe, han e Crazy. Her en dag ble eg inivitert på lønsj av en av mine kollegaer på helsestasjonen, glad og uviten takket eg ja til invitasjonen. Det eg ikke visste var at det ble servert geitemagetarmsuppe, denne gangen måtte eg smake - eg anbefaler ikke geitemagetarmsuppe. Men eg anbefaler grillet geitekjøtt, det smakte fortreffelig.


Vi har pyntet oss og er klar for geitefest:)

Diverse kodakmoments fra Kenya

Tid for te, og da tid for bønn! Te er på mange måter litt hellig her i Kenya, det betyr ihvertfall veldig mye. De tilbreder te ved å koke melk, masse sukker og teblader sammen - dette kaller de for Chai. Kenya er stor produsenter på både kaffi og te, men selv foretrekker de å drikke te og de drikker masse te - det er alltid tid for Chai. De forstår ikke hvordan eg kan drikke svart kaffi, de mener den er altfor bitter. Må nesten sitere Hallvard her; "White people need black coffee, and black people need white tea".



Vi e brillefin:)



Dette er fra te-plantasjene i Kericho, de er helt enorme. I forgrunnen av bilde ser dere en "crown bird"



Dagens blogquiz: Finn tre feil på dette bilde?!



Frøya og meg liker å blåse bobler:)


Og jentene på Resam skole liker at vi blåser bobler:)

Apropo....!

Apropo dyrene i Afrika... De fleste i Kenya som bor på landet, har husdyr. De vanligste er hane, høner, kyr, geit og esel. Eg har forresten kyr som går på beite i hagen min. Utenfor porten min står det som oftest ett esel og gresser - det er bare så utrolig stilig når det vrinsker, du bare ser hvor leppene vrenger seg og den sykeste lyden kommer ut.

Apropo vakten min med pil & bue... Eg har fått sett pilbeholdningen hans, og den er ikke liten. Ikke nok med det så er det giftpiler. Eg har tenkt at det er best å være på godfot med han, slik at eg ikke får en giftpil i leggen. Etter eg hadde vært hos handelsmannen å kjøpt egg, var eg så uheldig at eg knust 5 av 6 egg. Eg klarte å reagere noe kjapt, med å redde de sånn halveis ved å kaste de på steikepannen. Dette utviklet seg til å bli en kjempe stor og god omelett. Vakten min fikk selfølgelig halvparten, og var storfornøyd. Etter dette så har vi fått ett nærere forhold, eg traff han utenfor kiosken noen dager senere og då kjøpt han brus til meg - eg tror det betyr at vi er litt venner:)

Apropo sykkelturer... Eg tar meg en sykkletur i ny og ne. Må innrømme at eg må mote meg litt opp til det, siden sykkelsete gir meg ømhet i setemuskelen i flere dager etterpå. De dagene eg tar meg en tur så skjer det alltid noe morsomt. En del menn vil av og til måle muskler og sykleferdigheter med meg. Sist tur var det en gammal tannløs mann (de fleste eldre menn er tannløs her) med dressbukse og pub-til-pub sko som ville kappe med meg. Det hele begynte ved at eg paserte han, siden han syklet i rolig afrikansk tempo. Plutselig fikk han fart på beina. Han kom opp på siden av meg, men det vil ikke eg ha noe av. Eg krummet ryggen og la inn ett ekstra rykk, mannen lo og hoiet. Eg ristet han av for en liten stund, men så var han på siden av meg igjen - en seig gammal rakkar! På dette tidspunkte begynte eg å bli litt sliten, men konkurranseinstinkte beit meg i siden og eg gav på det eg hadde. Det eg hadde helt glemt var alle folkene som pleier å stå langs veien å se når eg sykler, no hadde de ihvertfall fått noe å le av og de lo som aldri før. Det er jammen godt eg kan underholde folk:)

Hva heter du då?!

De fleste kenyanere har tre navn. Og ett av de kan være engelsk/amrikansk. De liker å kalle barna sine opp etter storheter. Sånn som f.eks etter at Obama ble valgt til president, ble dette ett veldig populært navn å bruke - Obama er særlig "hot" her i Kenya siden han er halvt kenyansk. Ene dagen eg hadde gym med 4klasse skulle vi leke "hauk & due", bare at eg har døpt det om til "løve & antilope" siden vi tross alt er i Afrika - eg trengte to frivillige til å være løve, to meldt seg og de heter Clinton og Elvis. Eg merket at eg måtte ta meg sammen for å ikke begynne å le:) I denne klassen går også Nixon og Hillary, begge er gutter... Vanlig jente navn er Mercy, Faith, Stella og Klara

Hver dag kan være en Søndag

Vi finner forskjellige kirkesamfunn på hvert hjørne. Dette er også «butikk», de får penger for dette. Kirkene ser ut som en garasje eller en låve med trebenker i. De har ingen gudebilder eller utskjæringer som vi finner andre steder... På dagtid brukes noen av disse kirkene til private småskoler. Eg har deltatt på noen gudstjenester, og de varer lenge – mellom 3 og 4timer. Det er litt sang, kunne godt vært mer av det for de er flinke til å synge. Det er helst opplesningen fra bibelen og tolkning av den, først på kipsigis (lokalspråket) og så på englesk. Afrikanerne her liker å holde taler, og når de først har begynt så varer de leeeenge - selvom de innledningsvis sier de skal være kort... Den beste gudstjenesten eg har vært i er i den Luthranske Kirke, der var det litt mer guff med mer sang og utloddning av matvarer som gikk til inntekt av utbygging av kirken.

På jobb innledes hver dag og hvert møte med bønn, og avsluttes med bønn. Skal vi drikke te i pausen, så ber vi og takker gud for den også. Det blir en del bønn i løpet av en dag. De liker å dra gud frem i det meste, alt i fra samtaler til å skrive det på bygninger, på bilene eller hva det måtte være. Som for eksempel på den ene skolen eg jobber, står det på veggen: «Where God Lives». På en taxi står det: «God is driving this car». En butikk vi så langs veien heter: «Jesus, the Lord shop». Undrer meg på hva de selger der?! Hvis noen lurer på hvor Gud er så bor han på Resam skole og kjører taxi mellom Sondu og Kisumu.

Men har alle troen, og er de så relgiøse som de sier?! Vi kom inn i ett tomt klasserom en gang og der hadde noen skrevet på tavlen: «Why did God leave this kontinent?!» Og eg kan forstå at noen stiller detter spørsmålet, for det er mye urett her. For hvorfor har 20% av befolkningen hiv/aids hvis de er så er så opptatt av leve etter bibelen?! Eg har truffet barn på 9mnd med hiv som har fått det av mor i svangerskapet. En sykepleier fortalte meg at det er vanlig å ha 20 forskjellige partnere selvom en er gift. Eller hvordan kan en mann på 40år gifte seg med en jente på 14år?! Og hvordan kan foreldre samtykke til dette ved å få noen kyr i betaling?! Eller hvorfor er det allmenn tillat å slå sine barn og kvinner selvom loven sier noe annet? Eller hvordan kan en godta at en mann gifter seg med kone nummer 2 fordi første konen ikke gav han en sønn?!

Og så synes de eg er rar fordi eg ikke går i kirken hver søndag?! Eller når de spørr om eg er gift og eg sier «nei» - så ser de på meg med ett undrende blikk, som om eg har en kjempe stor hårete vorte midt i pannen. Og så sier de; You also will be blessed with children and a husband.

Amen!


I kirken, begynner å nærme seg 4timer lang gudstjeneste


Utenfor kirken blir vi omringet av barn som vil hilse på oss fysisk, de følger oss nesten helt hjem - som et lite barnetog


Og sånn blir eg etter 4timer i kirken, og ett helt barnetog som vil ha deg med hud og hår.