Out of Africa

Det er med tungt hjerte at eg må medele at eg drar fra Afrika og Kenya før beregnet tid. Grunnen er hovedsaklig fordi skolene vi jobber på bryter kenyansk lov, mennneskerettighetene og fredskorpse sine rettningslinjer hver dag med måten de displinerer elvene på. Det har blitt prøvd forskjellige vinklinger på å få en dialog med de innvolverte partene, men uten særlig hell. Etter vurdering over lengre tid, så falt vi ned på den avgjørelsen med å si opp. Dette ble gjort i håp om at en skal forstå alvoret i problemet og at dermed noe blir gjort som kan bedre forholdene til elevene. Vi ville også vise at dette er ikke noe vi vil være en del av. Merker at det gjør vondt langt inn i margen når eg vet at dette skjer, eg blir sint og lei meg. Vi håper og tror at det kommer en forandring og noe godt ut av den avgjørelsen vi har tatt...

Selvom denne situasjon overskygger en del, så må eg for si at eg har hatt noen utrolig opplevelsesrike 6mnd her i Afrika. Eg har lært og erfart ting som eg knapt kunne drømt om

It's a Man's World

Kusine Therese utenfor "tredje kone-hytten"...

Det er mye eg ikke forstår, og flerkoneri er en av de. Når eg spørr afrikanske menn som har flere koner, om hva de ville sagt hvis konene deres hadde fler ektemenn?! Då puster de voldsomt gjennom de store nesenborene sine før de begynner å le, når de forstår at eg mener alvor så sier de "NO, NO, NO"... Mennene har lov fordi det er afrikansk-kultur. Det er ingen tvil, det er mannen som bestemmer her! Mennene forklarer videre at der er veldig praktisk å ha fler koner særlig hvis den ene blir syk, for då kan den andre lage mat - dette kan ikke mannen gjøre selv. Mannen ville mistet respekt blant andre menn hvis han hadde laget mat til sin kone. Han mister også manndomen sin hvis han ikke får en sønn. Eg spørr videre om hva første konen sa når han ville ha kone nummer to?! "She did'nt like" svarer han og trekker på skuldrene. Hjeeeeeeeeeelp meg, hvem er disse mennene?! Hvordan kan de ta så lite hensyn?!? Eg må ta meg sammen for ikke å riste vett inni nøtten på de. Eg skulle ikke ha sagt noe dersom dette var greit for begge parter... Samtalen ender med at eg sier at eg ikke forstår noen ting i forhold til dette, der mennene svarer "this is Africa". Eg sitter igjen enda litt mindre klokere, frustrert og provosert.

Når eg spørr noen av jentene på skolen hva de skal gjøre når de blir stor, så svarer en del av de; eg skal bli nonne - dette kan eg forstå:)

Alt utvider seg i varmen, utenom ferie...

Ja til mer og lengre ferie:)

For en fantastisk deilig ferie eg har hatt, blir nesten sjalu på meg sjøl:) Therese, Beate, Anita, Bjørg, Matthias og Bente tusen hjertelig takk for at dere kom på besøk, og at dere ville feriere her i Kenya sammen med meg - kommer til å leve lenge på denne ferien:)

Anita nyter livet på Tiwi beach. Stranden ligger sør for Mombasa, og dette er ett lite stykke paradis.

Vi var også å snorklet når vi var ved kysten - vi så masse kule fisker og sjøstjerner.

Endeløse strender som vi hadde nesten helt alene.

Ene dagen kom det litt regn, men det gjorde ikke noe for da bare bestillte vi paraplydrink:)

Verdens høyeste Maasai jobber ved Amboseli Nasjonal park. Maasaiene har en veldig karakteristisk måte å danse på, den består av å hoppe kjempe høyt. Så her gjelder det å ha takhøyde eller ikke tak i det hele tatt.

Vakker solnedgang i fantastiske Maasai Mara.

På nærthold med verdens raskeste dyr.

På svært nærthold med en giraff, med verdens største tunge.

"Ser der går en sebra med halen i sky, ser der går en sebra så stolt og så kry. En sebra er ikke en hest, en sebra er ikke en ku, en sebra går ofte på fest. En sebra er svart og hvit, å kommer hit"

Min favoritt katt.

Denne elefanten ble litt sint på oss, når vi kom for nært.

Titt tei! Her ser eg gjennom "vinduet" på en kumøkkhytte. Tenk at noen bor i sånne hytter. Dette er ved Boomas, hvor en kan se utstilling av hus og hytter til forskjellige stammer i Kenya.

Kenya er ett utrolig bra land å feriere i. Hvis det er noen av dere som synes det ser fristende ut, så er dere hjertelig velkommen på besøk - eg har ny ferie i august:)

Helt Dyrisk!!!

Vi ankom lodgen Sarova Mara, i Maasai Mara i gaar etter 4timers kjoeretur fra Nairobi. Her er det helt fantastisk! Vi sover i luksus-telt med dusj og do! I felles hagen er det basseng og solsenger. Og maten smaker fortreffelig. Her er vi happycampers:)

Vi har allerde vaert paa to "game-drives" og vi har sett; en haug med sebraer, mange giraffer, flere elefanter, en geopard med to unger, ett loeve par og to loeve broedre som spiste paa en sebra. Fasinerende aa se disse dyrene paa naert hold, og utrolig morsomt aa se reaksjonene til Therese, Anita og Beate naar de ser dyrene. Veldig kjekt aa oppleve dette sammen med de.

Skoleferie:)

Barna er i lykkerus når det er skoleferie, gleden er nok ekstra stor hos dem som går på internat skole. Nå kan de endelig få treffe familien som de ikke har sett på 3mnd.

Men det er ikke bare barna som ser frem til skolefri, også lærere og norsk helsearbeider:) Eg drar til Nairobi på torsdag for å treffe min kusine Therese, som her en nese mitt fjese. Til helgen kommer min fantstiske venninne Anita med sin kule søster på besøk. Alle vi drar på safari til Maasai Mara, og videre etter det går ferden til Mombasa hvor vi skal nyte strand og sol - alle hjerter gleder seg:) Når de drar hjem igjen, kommer en ny god gjeng på besøk - Bente, Bjørg og Mattias:) Det skal bli så deilig å se mine norske venner igjen!!! Siste uken av ferien min kommer eg til å dra til Uganda og Kampala for å treffe venner gjennom Fredskorpset.

Til mine trofaste følgere; eg skal prøve å legge inn oppdateringer underveis, men det blir nok ikke bilder i første omgang...

Vidunderlige Afrika....

"Solen er snart nede nå. Den er på vei til Amerika. Svær som en kjempe appelsin av det søteste slaget. Rødere og rødere. Så er den borte, og himmelen gløder i oransje. Skjorten er ikke lenger et klebrig klede. Her, i dette lidelsens kontinent, sitter det menn å snakker om løver, her fins kvinner som kan bære 25liter vann på hodet uten å søle, sjåfører som får bilvrak til å gå. Her fins folk som sier "no problem" når alt har mislykkes. Dette er den verden hvor menneskene ser deg rett i øynene og vil vite hvem du er. Hvor alle vil være venner og kaller hverandre brødre og søstre. Et dampende kontinent med rød jord og sterke mennesker. Den fysiske kraft, atletene, dronningene, fargene, leppene, tennene. Tålmodigheten som ikke tar slutt, samholdet, utholdenheten. Evenen til å tåle". (utdrag fra boken "Mor Afrika" av journalisten Tomm Kristiansen)



Samhold:)

A Brother from Another Mother

En ny verdensborger:) Dette er 3timer gamle Brian, han er nr 7 i søskenflokken. Han ble født på helsestasjonen her i Sigowet. Her fødes det gjennomsnittlig ett barn annen hver dag. Men det er fremdeles mange mødre som velger å føde hjemme, de har ikke penger til å føde her - det koster 8kr. Noen velger å føde her selvom de ikke har penger, men de stikker av om natten uten å betale. De dagene eg er på helsestasjonen så spørr eg alltid om det har vært noen nye fødsler, sånn at eg kan få se disse små miraklene. For det er ganske fantastisk at dette går som oftest bra, selv med en helsestasjon som ville vært nedlagt hjemme i Norge...

De litt eldre søstrene passer som oftest småsøskene sine ved å feste de på ryggen i ett sjal eller pledd, ganske fasinerende